Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Klarspråk’

Cover Rapportskriving

 

Den lille veiledningen Rapportskriving: rettledning i utarbeidelsen av skriftlige rapporter fra 1971 er blant de mange skrifter om sakprosasjangre som finnes i bibliografien sakbib.no. Boka er ført i pennen av ”cand.real Nils-Petter Wedege”. På side 26 kan vi lese en definisjon av sakprosa som befinner seg nær Rolf Pippings opprinnelige fra 1938, den som er blitt kalt ”anti-retorisk”, men som er milevidt fra dagens oppfatning av hva sakprosa er:

«Sakprosa

Med hensyn til stilen kan språket stort sett klassifiseres i tre typer:

høyprosa, lavprosa, sakprosa

Høyprosaen er en høytidelig stil som f.eks. preger den religiøse språkbruk og den retoriske fremstilling. Det motsatte er lavprosaen, som er den sterkt muntlige, uformelle stil man blant annet støter på i mye av petitjournalistikken. Mellom disse to stilarter ligger sakprosaen, også kalt normalprosaen, som kan veksle fra den kansellipregede til den lette essayistiske form. Det er sakprosaen som er den aktuelle når det gjelder rapportskrivningen. Sakprosaen er den nøytrale stil, der det blir lagt an på å presentere et saksforhold på en objektiv måte. Det vil ikke si at den ikke lar seg forene med uttrykk for personlige meninger. Men i ordvalg og fremstillingsmåte skal den bære et saklig og nøytralt preg.»

Starten av neste avsnitt er derimot helt up to date:

«Språkbruken

Som en allmenn regel gjelder det at språket skal være

riktig, klart, vakkert, norsk»

Ja, kjære klarspråk-entusiaster anno 2014. Kan det sies bedre enn det her ble sagt for 43 år siden?

Read Full Post »

Dette er tittelen på Ida Seljeseths masteravhandling hvor hun undersøker klarspråkprosesser i NAV. Hun skriver blant annet: «klarspråkdiskursen er preget av et snevert språksyn og en begrenset forståelse for de demokratiske mulighetene i språket.» Dette er den andre faglig svært solide retoriske masteroppgaven om NAVs kommunikasjon med befolkningen. Den første var Iris Furus En vegg av tekst.

Ida Seljeseth (Foto: Privat)

Ida Seljeseth
(Foto: Privat)

”Vær klar-plakaten” begrunner Språkrådet som aller første punkt klarspråkets relevans med at ”(…) klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten”. Når det ikke er ytterligere utdypet hvordan klart språk fremmer demokratiet , kan det skapes en oppfatning om at demokratiet fremmes så lenge budskapet er lett tilgjengelig. Vi kan imidlertid tenke oss ytringer som både er enkle å forstå, og udemokratiske. Hvis jeg for eksempel hevder at ”kvinner er for dumme til å delta i offentlig debatt”, er det en klar, men udemokratisk, ytring.

Det er altså ingen automatisk sammenheng mellom et klart og et demokratisk språk. Et klart språk må være forståelig for leseren, og være preget av åpenhet fra forfatterens side. Det demokratiske språket må i tillegg legge til rette for demokratisk deltakelse. Demokratisk deltakelse er ikke fremmet av forståelse for saken alene; det kommunikative samspillet mellom deltakerne i en kommunikativ situasjon må også være preget av at deltakerne kommer til orde og blir hørt.

Når vi ser på språk i byråkratisk sammenheng, kan vi skille mellom to demokratiske perspektiver. For det første kan vi se på hvorvidt den byråkratiske kommunikasjonen ivaretar borgernes forståelse av systemet, og slik gjør dem i stand til å delta i den offentlige debatten på en relevant måte. Mulighet til deltakelse i den offentlige debatten, kan, i følge Jürgen Habermas, sikres ved at borgerne får forståelse for sin situasjon i relasjon til systemet, og dermed kan gjøre seg opp informerte meninger om hvordan systemet bør være.

(mer…)

Read Full Post »

Julie Froms masteroppgave (også omtalt i Aftenposten 19. april 2014) omhandler pakningsvedlegget til p-pillen Loette 28. Hun har analysert pakningsvedlegget, intervjuet fastleger og førstegangsbrukere av medikamentet og foretatt en grundig undersøkelse av rammene rundt pakningsvedlegget: Hvordan blir en slik tekst til?

Julie Hille From (Foto: Privat)

Julie Hille From
(Foto: Privat)

Malen for pakningsvedlegget er utformet av EU. Derfra går teksten gjennom en rekke prosesser og avsendere før den havner i hendene på pasienten. From har ønsket å utforske hva konsekvensene for forståelsen hos en ikke-profesjonell blir av en sterk profesjonspreget tekst.

– Jeg har sett på teksten både i et tekst- og innholdsperspektiv og et samfunnsperspektiv, ettersom begge perspektivene i høy grad påvirker forståelsen, forteller From til Sakprosabloggen.no (mer…)

Read Full Post »

Fersk masteroppgave om språkbruken i NAV.

Den byråkratiske språkbruken kan være et demokratisk problem, ifølge masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Ida Seljeseth (tidl. Hanssen-Bauer). Hun leverer i høst sin masteroppgave om prosjektet «Klart språk i staten», hvor hun har observert språkbruken i NAV, blant annet gjennom å overvære interne diskusjoner om klarspråk, og ved å analysere hvordan Navs brev til brukerne blir til.

Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae

(Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae)

Seljeseth ser en tendens til at man fra NAVs side gjennom språket i større grad forholder seg til abstrakte, juridiske saker, snarere enn til personer som legger fram livet sitt for en saksbehandler. Dette er problematisk når man vet at mennesker som henvender seg til NAV ofte befinner seg i sårbare livssituasjoner. Hvis ingen skjønner hva staten og NAV kommuniserer, er det et demokratisk problem, sier Seljeseth, som framholder videre: – Det bør være statens plikt å uttrykke seg på en måte som folk forstår. Les intervju med Ida på Framtida.no

Read Full Post »

%d bloggere liker dette: