Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kva granskar sakprosaforskarane?’ Category

I dag: Eva Maagerø om sosialsemiotikk, SFL, multimodal tekstkompetanse, Normprosjektet, lærebokhistorie og Nicaragua.

Eva Maagerø (Foto: www.hive.no)

Eva Maagerø
(Foto: http://www.hive.no)

Sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL)

Hva holder jeg på med for tiden? Jeg holder alltid på med sosialsemiotikk og systemisk funksjonell lingvistikk (SFL) på en eller annen måte. Og akkurat nå står jeg på farta for å reise til San Diego sammen med Elise Seip Tønnessen for å intervjue Jay Lemke om hans bidrag til sosialsemiotikk og SFL. Intervjuet skal inngå i en bok med fem intervjuer av viktige bidragsytere til sosialsemiotikk og SFL i generasjonen etter Michael A. K. Halliday. Boka blir utgitt på Routledge forlag i London til neste år, og vi som står bak boka, er Thomas Hestbæk Andersen og Morten Boeriis fra Syddansk universitet i Odense og Elise Seip Tønnessen og jeg. Vi har allerede intervjuet Gunther Kress, Jim R. Martin, Christian Matthiessen og Theo van Leeuwen. Vi prøver å intervjue hver og en om både sosialsemiotikk og SFL generelt, om deres egne bidrag og om utfordringene framover. Det blir også et avslutningskapittel som Thomas, Morten, Elise og jeg skal skrive i sommer der vi skal forsøke å samle trådene fra intervjuene. Intervjuene blir filmet, og hvert intervju er på ca. tre timer. Det er et privilegium, synes jeg, å få diskutere det en er mest opptatt av i verden faglig sett med så flinke folk med så mange arbeider bak seg og så spennende tanker om veien videre. Forlaget skal også legge ut utdrag av filmene på sin hjemmeside, og da er det godt å ha med Morten Boeriis i teamet. Han er tidligere filmfotograf. (mer…)

Read Full Post »

I dag: Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen om språk og klima.

Kjersti Fløttum (Foto: På høyden, UiB)

Kjersti Fløttum
(Foto: På høyden, UiB)

I både nasjonal og internasjonal formidling av klimakunnskap og i klimadebatter observerer vi bruk av en rekke ulike tekstsjangrer, som inviterer til språk- og diskursanalyser fra forskjellige perspektiver. En åpenbar relevant vinkling er klimadiskursens flerstemmighet (eller polyfoni). Det burde ikke overraske, gitt debattens mange aktører med forskjellige interesser, verdisyn, og holdninger i et spørsmål som har utviklet seg fra å være i hovedsak fysisk til å bli både sosialt, politisk og kulturelt. I en slik sammensatt formidling og debatt blir kommunikasjon og språkbruk særlig viktig. Vi vet at språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.

Dette er noe av utgangspunktet for prosjektet LINGCLIM (http://www.uib.no/en/project/lingclim) hvor vi studerer i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken kan spille en rolle i klimadebatten. Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene de er laget i. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger. (mer…)

Read Full Post »

I dag: Norunn Askeland om litterær sakprosa og metaforanalysar 

Norunn Askeland (Foto: Magnus Holm)

Norunn Askeland
(Foto: Magnus Holm)

Litterær sakprosa

Akkurat no (februar 2014) er eg i ferd med å legge aller siste hand på korrekturen på ei bok, som er blitt til i eit samarbeid med kollega Eva Maagerø og 13 forfattarar av litterær sakprosa. Vi har særleg vore opptekne av å utforske skriveprosessar og arbeidsmåtar med tanke på at boka skal bli pensum for studentane våre på masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Boka som har fått tittelen Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, inneheld samtaler med 13 forfattarar som alle på ulike måtar skriv  litterær sakprosa. Forfattarane omtaler tekstane sine som essay, reiseskildringar, biografi, artiklar, ja, til og med eit sakprosadrama er med. Dei er opptekne av å fornye sjangrane for å kunne framstille stoffet sitt på den måten som dei meiner er best, og dei utfordrar på ulike måtar sjangerkonvensjonane. Forfattarane krysser grenser mellom sakprosa og fiksjonslitteratur og mellom ulike sakprosasjangrar.

Samtalane i boka handlar om korleis forfattarane  arbeider med bøkene sine, om sjanger, om skriveprosessen og om gleda ved å skrive, men også om etiske spørsmål knytte  til det å skrive om verkelege menneske og hendingar. Boka inneheld også eit oppsummerande kapittel om kva som kjenneteiknar sjangeren litterær sakprosa.  Dei 13 forfattarane som er intervjua, er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wencke Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad. (mer…)

Read Full Post »

%d bloggere liker dette: