Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Artikler og annen forskningsformidling’ Category

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Read Full Post »

Veronica Gulbrandsen Foto: privat

Veronica Gulbrandsen
Foto: privat

Med begrepet «drømmearbeider» lanserer Veronica Gulbrandsen et nytt analytisk grep i sin masteroppgave om språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse. Marcus Thranes bevegelse midt på 1800-tallet og den nye fagbevegelsen 20 år seinere konstruerte to vidt forskjellige «drømmearbeidere» i sine tekster. Sakprosabloggen lar forfatteren selv presentere oppgaven:

“Ret og pligt skal følges ad” – en teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen av hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i min masteroppgave foretar en teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekster produsert i de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene. (mer…)

Read Full Post »

Hvordan er forholdet mellom tekst og virkelighet i illustrerte opplysningsbøker om medisin og religion?

Anne Løvland  (Foto: Universitetet i Agder)

Anne Løvland
(Foto: Universitetet i Agder)

I vår rykende ferske utgave av tidsskriftet Sakprosa kan vi i dag presentere en artikkel av Anne Løvland, forfatter av flere bøker om multimodale (sammensatte) tekster, som utforsker nettopp dette.

I artikkelens sammendrag kan man lese følgende:

«Artikkelen er ein studie av korleis ein til ulike tider har framstilt verkelegheit gjennom skrift og bilete i opplysningslitteratur. Tanken er at eg ved hjelp av studien skal kunne seie noko generelt om trekk ved slik verkelegheitspretensjon og også peike på historiske utviklingstrekk. Materialet er sakprosatekstar som er laga for å informere ålmenta, det eg har valt å kalle opplysningslitteratur. Tekstane er henta frå to ulike fagfelt (religion og legevitskap) i to ulike tidsepokar, dei er multimodale og det er særleg bileta i kombinasjon med bilettekstane som har fokus i studien. I tillegg til å undersøke hovudproblemstillinga har artikkelen også som ambisjon å utvikle nokre omgrep og ein analysemåte for verkelegheitspretensjon i slike skrift-bilete-relasjonar».

«Bilete av verkelegheit. Illustrasjonanes bidrag til framstilling av verklegheit i opplysningslitteratur» kan du lese i sin helhet på sakprosa.no.

God lesning!

Read Full Post »

Nå har Cappelen Damm, i forlengelsen av den veletablerte, skjønnlitterære Signaler-tradisjonen gitt ut en antologi med ny, norsk sakprosa redigert av Knut Olav Åmås. Den har fått tittelen Signatur. Nye norske stemmer, og er resultat av en åpen invitasjon til skribenter under 40 år. I sin innledning skriver Åmås bl.a. at boka

«er et lite speil for sakprosa-situasjonen i Norge i 2014. Den spriker i alle retninger når det gjelder temaer og skrivemåte, stil og uttrykk, temperament og temperatur. Det er ingen problemer eller fenomener sakprosaen ikke kan gå inn i. Det finnes et språk og en form for alt.

Slik er sakprosaen, slik skal den være.

Denne boken viser noe av det fascinerende mangfoldet denne situasjonen kan resultere i. Dermed viser den også at sakprosaen er viktig for et levende demokrati, fordi den bringer frem nye ideer, ny kunnskap.»

Les Bernt Erik Pedersens kritiske anmeldelse i Dagsavisen 4. 6.14.

Samtaler om litterær sakprosa

Det er også Cappelen Damm (akademisk, denne gang) som står bak utgivelsen av Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, med Norunn Askeland og Eva Maagerø som forfattere/intervjuere. Her intervjues i alt 14 forfattere om én bok hver. De fleste er folk som bare utgir sakprosa, og i etterordet skriver Askeland og Maagerø: «For oss har det vært viktig å sette søkelyset på at sakprosaen har sine virkemidler og skrivemåter som ikke er «lånt» fra skjønnlitteraturen. De stammer fra sakprosaens eldste teori, nemlig klassisk retorikk». De intervjuede forfatterne er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wenche Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad.

Read Full Post »

Bør vi – midt i publikasjonspoengenes tid – signere våre artikler kollektivt? Eller bør vi gjeninnføre den berømte forfatter Anon. eller ta pseudonymer i bruk? I dag publiserer tidsskriftet Sakprosa stolt en publiseringskritisk artikkel fra danske Center for Vild Analyse, som vi håper dere vil finne glede av å lese. 

 

God lesehelg fra oss på Sakprosabloggen!

 

Read Full Post »

Nordisk tidsskrift

Det er med stor glede vi registrerer at interessen for sakprosaforskning ser ut til å øke hos vårt broderfolk i sør. At siste nummer av Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling i sin helhet er blitt viet til «sagprosaen», ser vi som et viktig tegn på dette.

I sakprosanummerets forord opplyser man da også at «Hensigten med temanummeret har været at bidrage til en tydeligere dansk rammesætning og styrket videnskabelig diskussion af sagprosaen». Dette er et positivt steg videre også for den nordiske sakprosa-forskningen som helhet, og som vi naturlig nok ønsker hjertelig velkomment.

Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og Kulturformidling er hjemmehørende ved Det Informationsvidenskabelige Akademi, Københavns Universitet, og er klart nordisk orientert. I temanummeret om sakprosa kan man blant annet lese en artikkel signert «vår egen» professor Johan Tønnesson, hvor det redegjøres for «Nyere sakprosaforskning i Norge».

Intet mindre enn et veldig godt sakprosa-lesetips til helga, der altså!

Read Full Post »

I dag: Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen om språk og klima.

Kjersti Fløttum (Foto: På høyden, UiB)

Kjersti Fløttum
(Foto: På høyden, UiB)

I både nasjonal og internasjonal formidling av klimakunnskap og i klimadebatter observerer vi bruk av en rekke ulike tekstsjangrer, som inviterer til språk- og diskursanalyser fra forskjellige perspektiver. En åpenbar relevant vinkling er klimadiskursens flerstemmighet (eller polyfoni). Det burde ikke overraske, gitt debattens mange aktører med forskjellige interesser, verdisyn, og holdninger i et spørsmål som har utviklet seg fra å være i hovedsak fysisk til å bli både sosialt, politisk og kulturelt. I en slik sammensatt formidling og debatt blir kommunikasjon og språkbruk særlig viktig. Vi vet at språk gjør mer enn å representere; språket influerer også holdninger og atferd, og kan skape nye virkeligheter.

Dette er noe av utgangspunktet for prosjektet LINGCLIM (http://www.uib.no/en/project/lingclim) hvor vi studerer i hvilken grad og på hvilken måte språkbruken kan spille en rolle i klimadebatten. Hovedmålet er å utvikle ny og integrert kunnskap om språkets rolle gjennom en tverrfaglig tilnærming hvor språkanalyser kompletteres med meningsmålinger og psykologiske eksperiment. De språklige analysene omfatter undersøkelse av både enkeltord og uttrykk og helhetlige tekster sett i sammenheng med de relevante kontekstene de er laget i. Materialet henter vi fra vitenskapelige, politiske og ulike medie-sammenhenger. (mer…)

Read Full Post »

I det rykende ferske nummeret av tidsskriftet Sakprosa publiserer vi i dag et solid bidrag innen skriveforskningsfeltet, som vi håper og tror vil bli lest og diskutert i tiden framover. Vi er derfor stolte over å endelig kunne presentere Eric Borgströms artikkel  «Vad räknas som belägg för skrivförmåga? Ett textkulturellt perspektiv på skrivuppgifter i den svenska gymnasieskolans nationella prov” for våre lesere.

Eric Borgström (Foto: Örebro universitet)

Eric Borgström
(Foto: Örebro universitet)

Her er sammendraget av artikkelen:

«I den här artikeln undersöks skrivuppgifter ur svenskämnets nationella prov 2007-2012. Syftet är att rekonstruera några drag i den konkretisering av begreppet skrivförmåga som proven ger uttryck för. För detta parar jag testteorins begrepp konstrukt och måldomän med en textteoretisk/sociokulturell ansats på skrivande. Det innebär att jag undersöker vilka idealtypiska medieringar som räknas som belägg för skrivförmåga (dvs  ges textvärde) i provkonstruktionen. Skrivuppgifterna analyseras utifrån dimensionerna temainre struktur, och grundläggande skrivhandling, vilka kombinerat med övrig information (tänkt publikationsforum, frivillighet etc.) renderar i synteser i form av skribentroller. Analysen visar att provkonstruktionen aktualiserar fyra distinkta och återkommande uppgiftstyper. Utifrån dessa resultat rekonstruerar jag provets måldomän(-er), och diskuterar provens förutsättningar för validitet utifrån å ena sidan skrivteoretiska ståndpunkter, och å andra sidan de fastlagda kursmålen.»

Til alle dere skriveforskningsinteresserte der ute: Last ned og les! :)

Read Full Post »

Så er endelig en ny sakprosa-hovedartikkel på plass på snl.no. Som så mange signerte sakprosaartikler har denne snl-artikkelen flere forfattere enn hva signaturen forteller. I tillegg til sakprosaprofessor Johan Tønnesson, har redaktør Kjell-Olav Hovde i høy grad bidratt her, blant annet som bilderedaktør. Dere er alle hjertelig velkomne til å kritisere og dermed bidra til å forbedre artikkelen, enten dere går inn på leksikonsida og mener noe, eller det skjer via diskusjon på FB. Les den nye artikkelen her: http://snl.no/sakprosa

 

Johan Tønnesson (Foto: uio.no)

Johan Tønnesson
(Foto: uio.no)

Kjell-Olav Hovde (Foto: uio.no)

Kjell-Olav Hovde
(Foto: uio.no)

 

Read Full Post »

I dag: Norunn Askeland om litterær sakprosa og metaforanalysar 

Norunn Askeland (Foto: Magnus Holm)

Norunn Askeland
(Foto: Magnus Holm)

Litterær sakprosa

Akkurat no (februar 2014) er eg i ferd med å legge aller siste hand på korrekturen på ei bok, som er blitt til i eit samarbeid med kollega Eva Maagerø og 13 forfattarar av litterær sakprosa. Vi har særleg vore opptekne av å utforske skriveprosessar og arbeidsmåtar med tanke på at boka skal bli pensum for studentane våre på masterstudiet i faglitterær skriving ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Boka som har fått tittelen Om å utfordre vanen. Samtaler om litterær sakprosa, inneheld samtaler med 13 forfattarar som alle på ulike måtar skriv  litterær sakprosa. Forfattarane omtaler tekstane sine som essay, reiseskildringar, biografi, artiklar, ja, til og med eit sakprosadrama er med. Dei er opptekne av å fornye sjangrane for å kunne framstille stoffet sitt på den måten som dei meiner er best, og dei utfordrar på ulike måtar sjangerkonvensjonane. Forfattarane krysser grenser mellom sakprosa og fiksjonslitteratur og mellom ulike sakprosasjangrar.

Samtalane i boka handlar om korleis forfattarane  arbeider med bøkene sine, om sjanger, om skriveprosessen og om gleda ved å skrive, men også om etiske spørsmål knytte  til det å skrive om verkelege menneske og hendingar. Boka inneheld også eit oppsummerande kapittel om kva som kjenneteiknar sjangeren litterær sakprosa.  Dei 13 forfattarane som er intervjua, er Per Thomas Andersen, Marit Eikemo, Ottar Grepstad, Frode Grytten, Elisabeth Beanca Halvorsen, Jon Hellesnes, Carsten Jensen, Åsa Linderborg, Toril Moi, Wencke Mühleisen, Agnes Ravatn, Lars Fredrik Svendsen og Erik Tunstad. (mer…)

Read Full Post »

Older Posts »

%d bloggere liker dette: