Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Drøm fra Disneyland

To retorikkstudenter presenterer sine innleverte masteroppgaver

onsdag 21.1.15 i tidsrommet 915 til 1030 i P.A. Munchs hus, Blindern: Seminarrom 12.

915 Anwar Holm: ‘Drøm fra Disneyland’ – en retorisk analyse

945 Frode Granum Stang: Naturen – en kilde til mer enn vakre bilder. En undersøkelse av metaforikk i fire turreportasjer.

Åpent for alle!

Fra nettsiden "Hamsuns rike"

Fra nettsiden «Hamsuns rike»

«Det vitenskapelige språket er og blir engelsk» fastslo rektor ved Norges idrettshøgskole, Kari Bø i kronikken «Hev ambisjonene!» i Forskerforum (4/14). I dagens utgave av Aftenposten (5.januar 2015) fikk hun motsvar fra Irmelin Kjelaas, stipendiat ved Høgskolen i Telemark, gjennom kronikken «Norsk– bare for de bakstreverske?».

Kjelaas hevder her at Bø «føyer seg (…) inn i en lang rekke av forskere som synes å mene at det å skrive på engelsk er det eneste saliggjørende, mens det å skrive på norsk er uambisiøst, middelmådig og bakstreversk». Selv er Kjelaas særdeles uenig i denne tankegangen, og reagerer på «den generelle diskvalifiseringen av norsk som vitenskapelig språk»:

«Jeg er overbevist om at kvaliteten på både tanke og form – kunnskapsutvikling og -formidling – blir bedre når jeg skriver på norsk, enn om jeg hadde skrevet på engelsk.

Og jeg er overbevist om at forskningen min når flere, og flere av dem jeg er opptatt av at den skal nå. At jeg samtidig bidrar til å styrke norsk som akademisk språk, og til mer mangfold i et stadig mer ensrettet akademia, er en flott bonus», fremholder Kjelaas.

Mysteriet-mamma_BANNER-1471x600 (1)

(Foto: Privat. Bildet viser forfatteren sammen med moren Mia Lorentzen, som døde i 1990.)

Gjennom boka Den nye litterære bølgen, puster journalistikkforskeren Jo Beck-Karlsen nytt liv i ni ulike fortellende sakprosabøker som har fått til dels strålende anmeldelser og brukbart salg, men som vi kanskje allerede har glemt, i alle fall hvis vi i travle dager nøyde oss med å lese anmeldelsene. Én av bøkene er Trude Lorentzens Mysteriet mamma som ble utgitt i fjor. Ukas sakprosatekst skal være et utdrag som skildrer selve vendepunktet, da hennes enslige mor og hjertevenninne kastes inn i en bunnløs depresjon. Moren jobbet på denne tiden som inspektør på en videregående skole.

Det skulle arrangeres en tilstelning på mammas skole. I gymsalen stimlet lærere, elever og foresatte sammen. Stablestoler var satt i rekker, folk satt tett i tett. En lav summing av stemmer. Forventningsfull latter. Før stillheten senket seg.

      Et piano ble trillet fram.

      En elev hadde øvd på «Deilig er jorden». Nå skulle han framføre den kjente salmen for flere hundre tilhørere. Eleven satte seg på pianokrakken. Pustet dypt. La fingrene over tangentene.

      Lydene som strømmet ut var skjærende falske.

      Pianoet var ikke stemt. Det var oppgaven til skolens inspektør å få dette gjort, men inspektøren hadde ikke skjøttet jobben sin, hun hadde forsømt seg, glemt det, eller enda verre: Ikke engang forstått at pianostemming var nødvendig.

 

Tonene, sprikende i alle retninger.

      Eleven, rød i ansiktet, fortsatt med hendene på tangentene.

      Salmen, strofe etter strofe, den vakre melodien, helt forvrengt.

 

Sånn mamma seinere skildret situasjonen, ble folk sittende målløse på stablestolene mens lydene av inkompetanse steg og steg, over ribbevegger og basketballkurver, helt opp i taket på gymsalen, som i en katedral.

      Mamma var rystet.

      I dagene etterpå skulle hun bebreide seg selv for at hun som skolens inspektør ikke hadde fått noen til å klargjøre pianoet. Hun hadde ikke engang tenkt tanken. Gutten som spilte, ble sikkert fryktelig flau, fortalte hun meg, og alle som hadde samlet seg i gymsalen måtte ha tenkt sitt.

      Dager ble til uker. Kveld etter kveld fortsatte hun å dvele ved det ustemte instrumentet. Selv om elevene, inkludert pianospilleren, for lengst hadde fått andre ting å tenke på, klarte ikke mamma å legge hendelsen bak seg. Hun ble bare mer opprørt. Nederlaget var et faktum, mente hun.

      Jeg prøvde å trøste, sa at det vel ikke var så ille, at det snart ble glemt, men hun ville ikke høre. Om og om igjen fortalte hun meg om pianoet, som om hun trodde at jeg bare ikke hadde hørt godt nok etter, snart ville det gå op for meg også, hvilken skade hun hadde forårsaket.

 

(Fra Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Oktober forlag 2013, ss 104-105.

Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.)

 

Boka Den litterære bølgen (Cappelen Damm 2014) ble fint presentert – og indirekte kritisert (av filosofen og sakprosaforfatteren Lars Svendsen) – i NRK P2s Kulturhuset 8.12.14. Hør her!

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

untitled

Fredag 5.12. kl 1500 lanseres en ganske flott og viktig bok i Domus bibliotheca (ved Universitetsplassen), en bok som springer ut av et internasjonalt, teksthistoriskprosjekt med kjerne ved Universitetet i Oslo. Den har fått navnet Writing Democracy. The Norwegian Constitution 1814-2014.

Her kan du lese om lanseringsarrangementet. Og se denne flotte innholdsfortegnelsen:

Introduction: The Norwegian Constitution as a text
Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik

PART I: EMBARKING ON THE MATTER

Chapter 1. The Thing that Invented Norway
William B. Warner, Eirik Holmøyvik, and Mona Ringvej

Chapter 2. The changing meaning of “constitution” in Norwegian constitutional history
Eirik Holmøyvik

Chapter 3. The many textual identities of constitutions
Dag Michalsen

PART II: TRANSNATIONAL CONVERSATIONS

Chapter 4. The Norwegian Constitution and the Rhetoric of Political Poetry
Ulrich Schmid

Chapter 5. Constitution as a Transnational Genre: Norway 1814 and the Habsburg Empire 1848–1849
Karen Gammelgaard

Chapter 6. Discursive patterns in the Italian and Norwegian Constitutions
Jacqueline Visconti

PART III: HISTORICAL TRANSFORMATIONS

Chapter 7. Timing the Constitutional Moment: Time and Language in the Norwegian Constitution
Helge Jordheim

Chapter 8. The Norwegian Constitution and its multiple codes: Expressions of historical and political change
Inger-Johanne Sand

Chapter 9. Norwegian parliamentary discourse 2004–2012 on the Norwegian Constitution’s language form
Yordanka Madzharova Bruteig

PART IV: FREEDOM OF EXPRESSION

Chapter 10. The evolution of a public opinion text culture in Denmark-Norway 1770–1799
Kjell Lars Berge

Chapter 11. To speak what the hour demands: Framing the future of public speech at Eidsvold in 1814
Mona Ringvej

Chapter 12. Scholarly texts’ influence on the 2004 revision of the Norwegian Constitution’s Article 100
Ragnvald Kalleberg

Appendixes
Appendix I: Constitution for Kongeriget Norge
Appendix II: The Constitution of the Kingdom of Norway

Bibliography
Contributors

 

Marte Fløan Beisvåg (Foto: Privat)

Marte Fløan Beisvåg
(Foto: Privat)

Presentasjon av Marte Fløan Beisvågs masteroppgave “Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada”.

Sakprosabloggen har gleden av å presentere en fremragende masteroppgave som er både teoretisk interessant og praktisk nyttig. Hun presenterer selv avhandlinga:

nt_winter_mini2I en verden hvor landegrensene blir mer og mer flytende, blir konkurransen nasjonene mellom på det internasjonale markedet større og større. Det konkurreres om turister og talenter, om eksport av varer og investeringer, og for å hevde seg i konkurransen må man skille seg ut. I denne sammenhengen snakker man gjerne om det å ha en konkurransedyktig identitet. Begrepet stammer fra teorien om nation branding, og handler om å finne en nasjons særegenheter for å differensiere seg fra sine konkurrenter. Man kan også si at dette er omdømmebygging for nasjoner. I Norge er det Utenriksdepartementet (UD) som har dette ansvaret, og UDs omdømmearbeid prioriteres i noen utvalgte land. To av disse landene er USA og Canada. Ambassaden i Washington D.C. har i den anledning laget et magasin, Norway Today, og er ifølge Norges ambassadør i USA, Kåre R. Aas, en viktig brikke i norsk nasjonsbranding. Magasinet er delt inn i fem deler og forsøker å profilere Norge innen områdene kultur, energi, Nordområdene, bærekraft og turisme.

I oppgaven undersøkte jeg hvilke retoriske strategier som benyttes i magasinet for å formidle Norges identitet, og så på hvor hensiktsmessige de er med tanke på nasjonsbrandingens krav om differensiering. I analysen benyttet jeg meg av teorier innen organisasjonsretorikk, og da spesielt det Mary F. Hoffman og Debra J. Ford kaller identitetsbyggende retorikk. Siden man i et blogginnlegg bør fatte seg i en viss korthet er det begrenset hva jeg kan gjenfortelle av det jeg kom fram til, men jeg velger å trekke frem noen korte eksempler på begrep jeg brukte i analysen som sensorene mente var interessante. Fortsett lesing »

Til uka lanseres en viktig bok for alle litteraturinteresserte – Den nye litterære bølgen (Cappelen Damm). Jo Bech-Karlsen, som tidligere har skrevet innsiktsfulle bøker om blant annet essayistikk og reportasje, har lagt ti bøker under lupen. Ni av dem gir ham grunnlag for å påstå at en ny litterær bølge ruller over landet.

Den kjennetegnes av at subjektivitet og saklighet møtes og skaper en ny form for skrivekunst. Dokumenter blir en del av det litterære uttrykket. De nye dokumentarforfatterne ønsker å vise åpenhet om arbeidsmetoder og om det som måtte være usikkert. De skriver for det meste i første person, og avviser den allvitende forfatterstemmen. Det fører til økt selvrefleksivitet og større vilje til dialog.

Slik karakteriseres «bølgen» på bokas baksidetekst. Ruller bølgen – representert av forfatterne Axel Sømme Hammer, Trude Lorentzen, Åsne Seierstad, Sten Steensen, Morten A. Strøknes, Simen Sætre, Bjørn Westlie, Kjetil S. Østli og Geir Angell Øygarden – i det berømte grenseområdet mellom skjønnlitteraturens og sakprosaens hav? Nei. Bølgen er en sakprosabølge. Bølgen bidrar nettopp til å trekke opp kulturelt verdifulle grenser. Jo Bech Karlsen skriver (på s. 50-51 og 63):

Vi må hele tiden bidra til å gå opp grensene, på nytt og på nytt. Skillet mellom virkelighetslitteratur og skjønnlitteratur er ikke hogd i stein. Skiftende forhold i kultur, filosofi og samfunn påvirker hva vi oppfatter som «sant» og «virkelig» i litteratur. Derfor må enhver tid, enhver generasjon, forholde seg til dette skillet og formulere seg om det. […]

Leserkontrakt er etter min oppfatning det sentrale begrepet. Gjennom en langsom, dynamisk prosess har det vokst fram en virkelighetskontrakt mellom journalister og dokumentarforfattere, og deres lesere. Denne kontrakten er en grunnleggende overenskomst om at alt de skriver skal ha hendt i den håndfaste, materielle verden av fenomener, som vi konvensjonelt kaller virkeligheten. Forfatteren gjenforteller og kan regissere og konstruere litterært, men må forholde seg lojalt til sine opplevelser i virkeligheten. […]

Så kan man, slik man også gjør, diskutere hvor langt dokumentarlitteratur kan tillate seg å trenge inn i indre og dypere lag av virkeligheten. Da er man i større grad henvist til å stole på forfatteren og vurdere hennes troverdighet. Viser det seg at den ytre virkeligheten er korrekt gjengitt, kan det også låne troverdighet til framstillingen av indre og dypere virkelighet.

Ellen Beate

Ellen Beate Hellne Halvorsen (Foto: privat)

Fredag 28. november vil Cand. philol. Ellen Beate Hellne-Halvorsen forsvare sin avhandling for graden ph.d.

Avhandlingens tittel er: Skrivepraksiser i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Sammendraget kan leses her.

Bedømmelseskomiteen består av:

  • Professor Anna-Malin Karlsson, Avdeling för forskning och utbildning i modern svenska (FUMS) , Uppsala Universitet, Sverige (1. opponent)
  • Professor Lars Sigfred Evensen, Institutt for språk og litteratur, NTNU (2. opponent)
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen og komiteens koordinator er førsteamanuensis Jonas Bakken, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Tid og sted for disputas: Fredag 28.11.14 kl. 12.15, A3 Helga Enghs hus, Blindern

Tid og sted for prøveforelesning: Fredag 28.11.14 kl. 10.15-11.00, A3 Helga Enghs hus, Blindern

Professor Frøydis Hertzberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo og professor Anne-Lise Høstmark Tarrou, Instiutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus har vært veiledere.

Egil Børre Johnsen (Foto: www.ablikk.no)

Egil Børre Johnsen
(Foto: http://www.ablikk.no)

Egil Børre Johnsen, livslang lærer, sakprosaforskningspioner og far til den skandinaviske lærebokforskningen, har «bak seg over femti bokutgivelser om språk og skole». Dette ifølge baksideteksten på hans foreløpig aller siste bok, God dag og adieu. En typisk historie om vår besværlige ferd mellom morsmål og fremmedspråk (Gaveca 2014). Selvironisk betegner han seg i boka som en «olding». Men det følgende lyder da ganske friskt:

Hvis brorparten av leserne i en nasjon venner seg til å lese reportasjer, biografier, lederartikler eller offentlige skrifter med enøyd fortrolighet, er det fare på ferde. Det vil si; mange tekster er enøyd skrevet og vil til all tid forbli likegyldige. Men andre tekster har krav på tvisynt lesing. Det er dem som er viktige. Et sentralt dannelsesmål er å utvikle selvstendig kritisk evne hos individet. Man må lære seg å registrere den motsetningsfyltheten som er virksom i alle levende tekster – ikke minst i de bare tilsynelatende entydige blant dem. Jeg sier ikke at motsetningsfylthet i seg selv er noen garanti for kvalitet, men at bevissthet om den bør være en ledetråd i lesingen. (s. 108).

Marte Michelet –vinner av årets Bragepris i sakprosa (Bilde hentet fra www.bokklubben.no)

Marte Michelet –vinner av årets Bragepris i sakprosa
(Bilde hentet fra http://www.bokklubben.no)

I går (18.11.) var det igjen tid for utdeling av de årlige Brageprisene. Arrangementet gikk av stabelen på Dansens hus i Oslo. Det var som alltid knyttet stor spenning til hvem som skulle få tildelt de prestisjetunge prisene, men for Sakprosabloggen var det ekstra spennende å vente på årets tildeling i nettopp kategorien sakprosa: Godøy (Ti tusen skygger), Jackson (Morfar, Hitler og jeg), van der Hagen (Kjell Askildsen. Et liv.)? Nei, vinneren av denne Brageprisen skulle til sist vise seg å være Marte Michelet, tidligere debattredaktør og profilert kommentator i Dagbladet, med boken Den største forbrytelsen.

Michelets bok tar for seg jødeutryddelsen i Norge under andre verdenskrig, og er blitt hyllet blant anmeldere, men også møtt med krass kritikk. Den største forbrytelsen er for øvrig forfatterens debutbok.

Vi gratulerer herved Marte Michelet med den gjeve prisen, og nevner samtidig en liten «fun-fact» i denne forbindelse:

Leksikon var jo før i verden av natur gjerne å betrakte som en treg materie å forholde seg til, spesielt med tanke på sjeldne oppdateringer og påfølgende utdaterte artikler. I går kveld registrerte vi at ingen ringere enn Store norske leksikon (snl.no) vant konkurransen om å publisere nyheten om årets Brageprisvinnere først. Tidene (og leksikonet som sjanger) forandrer seg – mens Brageprisen består!

%d bloggere liker dette: